midtlivskrise er Blogkvinder 40+’s nye norske medlem. I Mød min blog-serien fortæller hun her om sig selv, en heftig overgangsalder og bloggen. Læs med og lær midtlivskrise at kende.

Bloggen min midtlivskrise ble til for nesten nøyaktig et år siden. På en av de aller veste dagene i mitt liv egentlig. Hadde egentlig tenkt å kalle bloggen overgangen, midt i livet, midtlivs eller noe sånn, men alle de navnene var allerede opptatt. Så derme ble det midtlivskrise.
 
Det høres egentlig ut som om jeg er en mann midt i panikken. Men det stemmer ikke. Iallefall ikke det med mann. Jeg er en kvinne på 48, som egentlig bude hatt det kjempebra. Egentlig ligger alt til rette for at livet mitt burde vært på topp akkurat nå. Jeg har en jobb jeg liker, jeg tjener tålig bra, jeg gifta meg for under 4 år siden med drømmemannen min og har på en måte et liv som andre kan minsunne. Vi har hus, hytte, bil, båt, reiser mye, har akkurat passe med gode venner og enda flere bekjente. Har til sammen fem friske barn som det går bra med, og et barnebarn hver. Alle hverdagene ble som en fest etter at jeg traff drømmemannen og jeg fikk en opptur på både den ene og den andre måten. Livet var bare helt fantastisk, verken mer eller mindre.
 
Og så plutselig raser alt sammen. Ikke fordi det skjer en ulykke, eller at noen dør, heller ikke fordi mannen finner ei yngre, flottere dame. Neida, alt raser rett i kjelleren fordi jeg blir innhentet av overgangsalderen. Plutselig blir livet snudd opp ned og dagene blir et sant lite helvete å komme gjennom. Jeg blir sykmeldt og ansett som deprimert. Blir medisinert for det også, uten at det hjelper noe. Så jeg slutter på de tablettene og prøver å ta tilbake livet mitt, uten legens velsignelse. Hvem orker å leve i en grå, ullen masse uten verken opp- eller nedturer når en har litt egen vilje igjen .. langt der inne ..?
 
Jeg vil ikke tilbake på antidepressiva for alt i verden! Men jeg er tilbake på jobb og det fungerer fint nå. Egentlig tror jeg at det var helt feil å sykmelde meg så lenge, ta meg vekk fra den normale hverdagen. For jeg ble jo enda mer deppa av det. Det var så ufattelig flaut å være sykmeldt, så jeg holdt meg stort sett bare inne i mitt eget hus. Var livredd naboene skulle se at jeg gikk hjemme og dingla hele døgnet. Fant ikke glede i noe. Ble nesten litt folkesky rett og slett.
 
En sykmelding av litt kortere variant hadde sikkert gjort bra. Jeg var utstlitt, utmatta, sov ikke om nettene, ja ikke om dagene heller for den saks skyld. Jeg (som aldri hadde vært syk over en lengre periode) hadde de siste årene feilt alt mellom himmel og jord. Jeg var stadig forkjøla, hadde lungebetennelse, svineinfluensaen sendte meg nesten på sykehuset. Jeg kunne rett og slett ikke gå forbi noen som hadde en virusinfeksjon uten at den festa seg både vel og lenge hos meg.
 
Jeg var helt overbevist om at jeg feilte noe alvorlig. Tok all verdens tester men ikke noen slo ut. Så egentlig var jeg altså frisk som en fisk. Bortsett fra at jeg var uhyggelig virusbefengt. Alltid.
 
Så begynte heteturene!! Jeg hadde vært litt varm tidligere, det kom og gikk, men at det kunne bli så ille!!! Skrekk og gru.
 
Kroppens forfall er nifs å følge. Jeg har lagt på meg en helg haug av kilo, uten at jeg spiser mer eller beveger meg mindre. Jeg er varm og kald om hverandre, sexlivet er en saga blott .. absolutt ikke noenting funker. Og ja, jeg er deppa. Hormonbehadling kan jeg ikke få, jeg har hatt blodpropp. Helsekostprodukter virker ikke. Så dermed må jeg leve med dette her tydeligvis. Men hvor lenge? Hvordan blir det etterpå? Hvorfor er overgansalderen tydeligvis et tema man bare glatt hopper over? Noen ganger ser jeg ikke helt vitsen med å prøve å komme gjennom dette i live .. for er det virkelig noe levelig liv etterpå?
 
Innimellom har jeg gode dager. Jeg fotograferer en del og bloggen min er en blanding av sure oppstøt og fine bilder egentlig. Fortellinger fra hverdagens opp og nedturer. Veldig personlig og utleverende. Ta gjerne en tur inn til meg.

Vil du også fortælle om dig og din blog?
Send din tekst til kontakt@blogkvinder40plus.dk
Teksten må maks. være på 400-450 ord. Læs evt. mere her.